Ubalanse mellom omega 3 omega 6 kan gi betennelse

Dersom du har mye vondt i muskler og ledd, bør du kanskje ta en nærmere titt på kostholdet ditt. Forskning viser at dersom du har en stor ubalanse i fettsyrene omega- 3 og omega- 6, kan det være at det oppstår betennelse i kroppen. Man ser også på mulighetene for at for mye omega- 6 kan gi fedme og en rekke andre sykdommer.

Feil fettsyrebalanse kan gi betennelse og fedme

Omega- 3 (alfalinolensyre) og omega- 6 (linolsyre) er essensielle fettsyrer som kroppen trenger til flere livsnødvendige funksjoner. Siden vi ikke kan lage disse selv, er vi nødt til å få dem gjennom kosten. Vi trenger begge fettsyrene og forholdet mellom fettsyrene er omdiskutert, men mange forskere er enige om at forholdet ideelt sett bør være ca. 5:1 mellom omega- 6 og omega- 3. Nå er det imidlertid antatt at vi med dagens kosthold har et forhold som er 10-20:1. Det vil si at vi får i oss opptil 20 ganger mer omega- 6 enn omega- 3. Årsaken til dette er at det finnes langt flere matvarer som er rike på omega -6- fettsyrer enn omega- 3- fettsyrer. Mange har en stor ubalanse mellom disse fettsyrene uten å være klar over det. Det ser også ut til å være en nær sammenheng mellom for mye omega- 6 inntak og fedme. Høyt inntak av omega- 6 viser seg å stimulerer appetitt, sult og energi- og fettlagring. Dette gjør at sultfølelsen ikke slås av og man spiser mer enn kroppen har behov for. Fedme i seg selv gir betennelse og fremmer mange sykdommer.

Symptomer på omega- 3 mangel

Både hjernen, huden, hjertet, leddene, indre organer, binyrer og bukspyttkjertelen trenger begge de essensielle fettsyrene, men ved mangel på omega- 3 har man blant annet sett følgende symptomer:
betennelse i vev, tørr hud, eksem, lavt stoffskifte, høyt blodtrykk, høye triglyseridverdier, svekket immunforsvar, revmatisme, ødem, dårlig motorikk, redusert læreevne, redusert vekst, svekket syn, økt risiko for alt for tidlig fødsler, dårlig sædkvalitet og mentale forstyrrelser.
De essensielle omega- 3- fettsyrer som finnes i fiskeolje er EPA og DHA (og noe DPA). Disse kan kroppen benytte direkte, og er derfor spesielt viktige. Omega- 3 fra planterike må kroppen selv omdanne til EPA og DPA, og gir derfor et dårligere opptak. Omega- 3 er antatt å være betennelseshemmende. Omega- 6 derimot omdannes til arakidonsyre i kroppen, og dette omdannes igjen til hormonlignende stoffer i kroppen som antas å fremme betennelse, smerte, kreft, hjerte- karsykdom og fedme. Derfor bør man øke inntaket av omega- 3 og redusere omega- 6.

Hva kan man gjøre?

Vær klar over at veldig mange bearbeidede matvarer er rike på omega- 6; blant annet kjeks, kaker, potetgull, mange typer brød, mange ferdigretter, de fleste margarintyper samt planteoljer som solsikke-, mais- og soyaolje. Disse oljene har skyhøyt innhold av omega- 6. Dersom du skal kjøpe halv- og helfabrikata, se etter matvarer som har rapsolje eller eventuelt olivenolje i innholdsfortegnelsen, da dette er oljer som har en bedre balanse mellom omega- 3 og omega- 6. Styr unna matvarer som inneholder solsikke- mais-, og soyaolje, også gjerne kalt «vegetabilsk olje». Industrimat inneholder minst mulig omega- 3 fordi disse fettsyrene gir en dårligere holdbarhet, og harskner lettere enn omega-6. Noen matvareleverandører har imidlertid blitt flinkere den siste tiden til å bruke rapsolje i ferdigprodukter, så vær oppmerksom på dette og les hva matvaren du kjøper inneholder.

I tillegg er det også slik at mange dyr får soyaolje i dyrefôret, som igjen gjør kjøtt til en rik kilde til omega- 6. Dyr som beiter og spiser gress, eller viltkjøtt vil derfor være mer gunstig å spise. Ved å forandre på oljen i dyrefôret med oljer rikere på omega- 3, kunne man kanskje oppnådd at folk flest fikk en bedre balanse mellom omega- 3 og -6. Dette kunne i så måte være et viktig folkehelsetiltak fordi det viser seg at folk flest også spiser langt mer kjøtt enn fisk.

Kilder til omega- 3

Omega- 3 rike kilder er fet fisk (laks, ørret, sild, makrell, sardiner), fiskeolje, knuste linfrø, hempfrø, rapsolje, valnøtter, og tran. Rådet blir å lage mest mulig mat fra bunnen av, og unngå matvarer som halv- og helfabrikata i størst mulig grad.

Bruk oliven-, linfrø- og rapsolje i matlagingen, øk inntaket av omega- 3 rike matvarer, og ta med fordel tilskudd av omega- 3 for å oppnå en optimal balanse mellom de to fettsyrene. Det er også mulig å få testet hvor mye omega-3, -6 og andre fettsyrer du har i kroppen gjennom en blodprøve hos legen.

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Lwmagazine.no i 2013. Den har blitt redigert i ettertid)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *